Slik beregner vi fotolys

Alt på Fotolys.no er regelbasert. Det finnes ingen maskinlæring, ingen modell som «gjetter», og ingen skjult vekting. Vi henter værprognose fra Meteorologisk institutt, regner ut solas posisjon astronomisk, og oversetter de to til språk en fotograf kan bruke. Under følger hver del for seg.

Soltider

Soloppgang og solnedgang beregnes astronomisk fra stedets koordinater og datoen — ikke hentet fra et API. Vi bruker en standard NOAA-basert modell for solas deklinasjon og timevinkel. Terskelen for «sola står opp» er solskivens senter 0,833° under horisonten, som er den vanlige justeringen for atmosfærisk refraksjon og solskivens halve diameter.

Alle klokkeslett vises i norsk lokal tid (Europe/Oslo). Sommertid og vintertid håndteres automatisk, så tidene er riktige gjennom hele året uten manuelle justeringer.

To ting beregningen ikke vet: den lokale horisonten din og været i det øyeblikket. Et fjell i vest, en åsrygg eller en kvartalsvegg skjuler sola før den astronomiske solnedgangen. Ved kysten kan du se den litt lenger. Regn derfor tidene som utgangspunkt for planlegging, ikke som en fasit for akkurat ditt ståsted.

Golden hour og blåtime

Begge er definert ut fra hvor høyt sola står, ikke ut fra klokka:

• Golden hour regnes fra sola står 6° over horisonten til den er 4° under.
• Blåtime regnes fra 4° under til 6° under horisonten.

Dette er praktiske definisjoner, ikke en fasit alle fotografer er enige om. Noen regner golden hour fra 10° høyde, andre lar blåtimen strekke seg til 8° under horisonten. Vi har valgt grenser som treffer det de fleste opplever som brukbart lys, og bruker de samme grensene overalt på nettstedet, slik at tallene er sammenlignbare.

Periodene kan utebli. Under midnattssol synker sola aldri langt nok til at det blir blåtime. På enkelte grensedøgn krysses den ene terskelen, men ikke den andre — da viser vi ingen tid heller enn et halvt vindu som ville vært misvisende. Motsatt kan skumringslys godt finnes midt under mørketiden, og det viser vi.

Værforhold for foto

Tallet fra 1 til 100 merket «Værforhold for foto» er en ren vurdering av været. Det bygger på fire signaler fra prognosen:

• Skydekke — 20–60 % gir best uttelling. Helt klar himmel trekker litt ned fordi lyset ofte blir hardt; helt overskyet trekker mer ned fordi det blir flatt.
• Nedbør — tørt gir pluss, kraftig regn trekker markant ned.
• Vind — svak vind gir pluss, sterk vind trekker ned.
• Sikt og tåke — tåke straffes ikke, den er et fotografisk motiv i seg selv. Svært lav sikt trekker ned.

Sikt er verdt en presisering: prognose-endepunktet vi bruker har ikke et eget siktfelt, så vi utleder en omtrentlig verdi fra nedbør, luftfuktighet og METs tåkeandel. Det er godt nok til å skille «tåkete» fra «klart», men det er ikke en målt siktverdi.

Scoren sier ingenting om hvor høyt sola står akkurat nå, om motivet ditt, om den lokale horisonten eller om hvor flink du er med kamera. Den svarer på ett spørsmål: hvor gunstig er været for foto ute i dag?

«Bør jeg dra ut nå?»

Den korte dommen ved siden av scoren er noe annet. Den kombinerer tidspunktet på døgnet og solhøyden akkurat nå med dagens lystype og de relevante værforholdene, og lander på en anbefaling i klartekst. Derfor kan du se god værscore og likevel få beskjed om å vente — for eksempel midt på dagen når været er fint, men sola står for høyt.

Dette er et sett med regler, ikke kunstig intelligens, og det er en anbefaling, ikke en garanti.

Solnedgangspotensial

På bysidene vurderer vi om kvelden kan gi en fin solnedgang. Det gjøres slik: vi finner solnedgangstidspunktet, henter METs prognosepunkter nærmest 60 og 30 minutter før, ved solnedgang og 30 minutter etter, og leser skydekke og nedbør i det vinduet.

Så gjelder noen enkle regler:

• Tåke eller nedbør over ca. 1 mm demper forventningen.
• Tett og jevnt skydekke — snitt over 85 % uten særlig variasjon — gir lite lovende.
• Stor forskjell mellom punktene i vinduet gir «usikkert»: prognosen spriker, og da skal vi ikke late som vi vet.
• Brutt skydekke, rundt 25–75 %, med lite nedbør er det mest lovende — det er skyene lyset kan treffe nedenfra.
• Helt klar himmel gir en ren og rolig solnedgang, men sjelden dramatisk farge. Vi sier det som det er.

Den store begrensningen: prognosen forteller hvor mye skyer det er, ikke hvor de står. En fargerik solnedgang krever som regel en åpning ved horisonten i vest slik at lyset kommer inn under skydekket. Det kan vi ikke se. Derfor betyr «lovende» at forholdene er verdt et forsøk — aldri at solnedgangen blir fargerik.

Vi viser bevisst ingen prosent og ingen 0–100-score for dette. Datagrunnlaget bærer ikke den presisjonen, og et tall ville gitt et inntrykk av nøyaktighet vi ikke har dekning for.

Mørketid og midnattssol

På bysidene nord for polarsirkelen viser vi når midnattssolen og mørketiden begynner og slutter. Datoene er ikke slått opp i en tabell — vi går gjennom året dag for dag med den samme solmodellen og samme horisontterskel som resten av nettstedet, og noterer hvor periodene starter og slutter.

Vi har sammenlignet resultatet med METs egne soldata for Alta, Tromsø, Hammerfest, Reine og Bodø. Hver grensedato er enten identisk eller nøyaktig én dag senere hos oss. Grunnen er at sola nær disse datoene så vidt skraper horisonten, og da avgjør små forskjeller i beregningsmetode hvilket døgn overgangen havner på. Derfor står det «omtrent» foran datoene.

En viktig presisering: mørketid betyr at sola ikke kommer over horisonten — ikke at det er nattemørkt hele døgnet. Midt på dagen er det som regel flere timer med blått skumringslys, og det er da du har mest å jobbe med. Se dagens blåtime.

Nord for polarsirkelen betyr heller ikke automatisk mørketid. Bodø har midnattssol, men sola kommer over horisonten hver eneste dag i året. Vi regner det ut per sted i stedet for å anta det ut fra breddegrad.

Oppdatering og mellomlagring

Værdata hentes fra MET når en side vises, og samme svar gjenbrukes i inntil rundt 30 minutter før vi spør på nytt. Det betyr at tallene du ser kan være opptil en halvtime gamle. Vi gjør det for å ikke belaste METs åpne tjeneste med et nytt kall for hver eneste sidevisning — og fordi været sjelden endrer seg meningsfullt på under en halvtime.

Skulle MET være utilgjengelig, faller vi tilbake på et omtrentlig anslag. Da merkes det tydelig i rapporten, og vurderingen holdes bevisst forsiktig.

Kilder

• Værprognose: MET Norway Locationforecast — brukt til skydekke, nedbør, vind, luftfuktighet, temperatur og værsymbol.
• Kontrollgrunnlag for soldata: MET Norway Sunrise — brukt som ekstern fasit når vi tester våre egne soltider og polardatoer. Den kalles ikke når du besøker siden.
• Solberegning: egen implementasjon basert på NOAAs standardmetode for solposisjon.

Værdata fra Meteorologisk institutt brukes under Creative Commons Attribution 4.0. Fotolys.no er et uavhengig prosjekt. Meteorologisk institutt står ikke bak nettstedet, har ikke godkjent det, og er ikke ansvarlig for hvordan vi tolker dataene.

Fant du en feil?

Tidene og vurderingene er beregnet, og lokale forhold kan avvike. Ser du noe som er åpenbart galt — feil soltid, feil polardato, en vurdering som ikke henger på greip — setter vi pris på en e-post til kontakt@swanecreative.no. Ta gjerne med sted og tidspunkt, så er det lettere å finne igjen.